Å dyrke sin egen mat er kjempegøy – å nyte av egne avlinger er enda bedre. Men hvordan kan du oppbevare maten du dyrker best mulig? Et kjøleskap og en fryseboks tilhørende er jo fantastisk – noe man ikke hadde før i tiden. Men det er jo begrenset med plass i et kjøleskap også.

Det finnes mange måter å oppbevare mat på, alt fra safting, fermentering, tørking, sylting eller å grave ned i tørre kasser og mer. Helt innledningsvis i boken snakket vi om matsikkerhet og selvberging. Før i tiden var det helt nødvendig å inneha kunnskap om hvordan oppbevare maten korrekt, fordi det var ikke bare å hive i en fryseboks eller løpe på et supermarked om man trengte noe. Å repetere slik kunnskap har falt litt bort i en verden som har vært preget av modernisering, fred og stabilitet. I skrivende stund er dette igjen snudd opp ned på hode. Verden er blitt et mer usikkert sted og slik kunnskap om mat oppbevaring kan være gull verdt å inneha i dag.

Selv forsøker jeg å lagre så mye som overhodet mulig av det jeg dyrker, enten i form av å sylte, tørke eller fryse ned. Jeg skal fortelle mer om hver grønnsak og hvilke spennende muligheter for oppbevaring det finnes på dem:

Før du setter i gang er det noen viktige tips:

• Sørg for at alt av kasser og utstyr du skal bruke er rent.
• Pass på at grønnsakene er tørre når du høster de inn. 
• Sørg for at grønnsakene blir nedkjølt raskt etter innhøsting. 
• Pass på at klimaet der du oppholder grønnsakene er tilpasset.
• Grønnsaker trives best i et rom med 0 til 4 grader.

VIKTIG Å HØSTE FØR MINUSGRADENE KOMMER

Utsett høstingen til så sent som mulig. Ettersom de fleste planter tar stor skade av minusgrader, er det viktig å lagre egne grønnsaker før frosten kommer. Den beste oppbevaringsplassen for mange av grønnsakene er allikevel slik de står allerede i jorda, så det er lurt å la de stå der så lenge som mulig.

Enkelte grønnsaker kan stå der de vokser uten å måtte høstes inn – men dette gjelder kun om du bor mildt til. Det er smart og plassbesparende å la det som kan stå ute. Så kan du heller bruke den plassen du har til de grønnsakene som må høstes inn tidligere. Jordskokken står for eksempel i jord hele vinteren og du bare tar inn litt og litt som du trenger – det gjelder nok hele landet.

Gulrøttene kan stå til det er frost – det samme flerårige urter (timian, oregano, mynte og gressløk). Grønnkålen står også fint hele vinteren i milde områder og tåler fint en del minusgrader. Bor du i veldig kalde områder bør du vurdere innhøsting sent på høsten.

Høsting bør skje under tørre forhold

Når du skal generelt skal høste inn grønnsaker bør det gjøres dager det er fint vær med oppholdsvær. Dersom det ikke er mulig, er det viktig å la grønnsakene renne av seg og bli tørre før de legges til lagring. Når det kommer til vinterlagring av spesielt poteter, anbefaler jeg å høste de inn på en tørr dag. Siden de liker hvertfall ikke å stå vått under lagring, da mugner dem.

Safting og sylting

Alt av frukt og bær kan bli til marmelader, saft, syltetøy og fryses til smoothie for eksempel. Frukt som epler, pærer, plommer og moreller kan fryses rå. Bruker du sukker i syltetøy eller saften hever det smaken og øker holdbarheten betraktelig. Husk å bruke helt rene og sterile glass eller flasker til oppbevaring av dette. Oppbevarer du saft og syltetøy kjølig, 1-2 grader, kan de faktisk oppbevares i flere år, uåpnet.

Tørking

Du kan tørke nesten hva som helst! Urter, løk, hvitløk, rotgrønnsaker, tomater, frukt og bær. Man kan tørke på mange ulike måter. Enten i en ovn, eller om man henger det til tørk i vinduskarmen eller på bakepapir. Det beste er om tørkingen går fort, mange bruker derfor ovn eller noe som kalles for dehydrator. Da beholder du næringsstoffer og smak mye bedre.

Frysing

Mange grønnsaker kan fryses som de er uten at du trenger å gjøre noen ting med dem – det er jo helt genialt. Mens andre må forvelles før du fryser dem.

Kjølig oppbevaring

Mange grønnsaker trenger verken tørking, sylting eller frysing. Det er nok med et kjølig sted. Rotgrønnsaker som beter, kålrot, gulrøtter og poteter kan alle oppbevares i en mørk og kjølig kjeller eller bod. Mange pleier også oppbevare dem utendørs i kasser og bokser som graves ned en halvmeter under bakkenivå. Hullet du graver maten ned i bare dekkes med sand og løv for eksempel. Slik at du kan lett få tilgang til det når du trenger det.

Husk å sikre boksene mot rotter og mus om du skal oppbevare maten utendørs. Fjern alltid toppen, bladverket om på grønnsakene fordi dette skaper for mye fuktighet. Men ikke kast det grønne på toppen av gulrøtter, kålrot eller beter. Det kan du lage pesto av eller spise.

Potetene vil ha det helt tørt, men beter og gulrøtter kan med fordel ha litt fuktig sand eller mose rundt seg.

Hermetisering og fermentering

Dette er også to flotte metoder som gjør at du kan oppbevare maten over lang tid på sterile glass. Enten i saltlake, eddik eller olje.  Oppbevaring av slike glass kan være i flere måneder og bør stå kjølig.