Har du hørt om samplanting? Noen grønnsaker liker hverandre mer enn andre. Dyrker du visse grønnsaker sammen kan de dra nytte og fordel av hverandre. Eksempler på dette kan være å holde skadedyr borte, fremme vekst og beskytte mot eventuelle sykdommer.

Først må du finne ut av hvordan grønnsaken vil se ut og hvor stor den kommer til å bli:

Når du skal samplante i kjøkkenhagen må du i første omgang vite hvor store hver enkel grønnsak sånn cirka blir. Du må ha i bakhodet at å dyrke svære ting tett inntil hverandre kan hemme veksten. Pass også på at enkelte grønnsaker som liker sollys bør få dette gjennom hele sesongen – altså ikke sette de sammen med noe du vet får stort og høyt bladverk som lager skygger.

Samplanting er genialt da det handler om å presse inn så mye som mulig i kjøkkenhagen. Det er ikke alle som har ubegrenset med areal og derfor må man benytte den plassen man har effektivt. Både i høyden og bredden.

• Rasktvoksende grønnsaker kan du sette i lag med de som er trege. Fordi det gjør det enklere for de trege å få mer plass så snart du har høstet de andre rasktvoksende grønnsakene.

• Sett gjerne høytvoksende planter i lag med de lave. Da mener jeg ikke store kålhoder i lag med “lavtvoksende” brokkoli. Fordi her er høydeforskjellen alt for liten. Et godt eksempel er solsikker i lag med poteter. Her får du en god høydeforskjell uten at det tar sollys og skygger for potetåkeren. God utnyttelse av plass!

• Sett grønnsaker som vokser over jordoverflaten, sammen med rotgrønnsaker.

Jeg dyrker mye i lag i hagen min

I min kjøkkenhage har jeg aldri vært bevisst på å dyrke en kasse med brokkoli, en annen kasse med gulrøtter, og et bed med bare mais. Hos meg har jeg satt de rareste kombinasjoner – noe til nytte og annet uten suksess. Når jeg høster noe, fyller jeg tomrommet med noe annet altså.

På våren hos meg er det hvitløk, vårløk, purre, gressløkk og andre toårige planter som står først fremme (eks. grønnkål). Når hvitløk og grønnkålen er høstet rundt juni måned og fjernet fra kjøkkenhagen fyller jeg inn med nytt. For eksempel gresskar, squash, mais, solsikker og andre hurtigvoksende vekster.

Grønnsaker som kan dyrkes i lag:

• Mais kan stå i mellom squash eller gresskar. Fordi maisen er høy, slank og skygger heller ikke for de lavvoksende plantene.

• I potetåkeren kan man putte inn solsikker i mellom. Vakkert og som sagt god utnyttelse av plassen.

• Blomkål kan man plante sammen med bønner og løk. Disse grønnsake sammen holder litt skadedyr borte fra plantene dine.

• Alle urter som timian, gressløk, oregano, koriander, dill m.m kan stå sammen.

• Brokkoli liker et godt selskap av gulrøtter, løk, blomkarse, ringblomst eller mynte. Men jordbær i nærheten av brokkoli er fy fy. De hindrer veksten for brokkolien.

• Rosenkål er veldig kjekt å dyrke i egen hage. Men dessverre angriper insekter veldig enkelt disse. Plant hvitløk eller blomkarse i lag med rosenkål. Lukten holder unna insekter og skadedyr.

• Gulrotfluer kan ødelegge gulrøttene dine. Min erfaring er at du må plante noe løkplanter i nærheten for holde disse fluene borte. Et smart triks kan være å ta en skål på våren med gulrotfrø oppi, og blande med gressløk frø. Så når du strør frøene utover for eksempel en pallekarm så vil det vokse opp både gulrot- og gressløk. En god kombinasjon. Gulrøttenes lukt holder borte løkfluer og løkens lukt holder borte gulrotflua!

• Potetene får ekstra god smak dersom du planter brennenesle med dem. Jeg har aldri gjort dette da jeg er livredd for å brenne meg på brennenesle. Men de sier at det skal ha god effekt på potenes smak.

• Kålplanter blir fort angrepet av mange ulike skadedyr. Eks: Kålmøll/sommerfugl: legger egg og får sultne larver som kan spise plantene ganske fort og mye. Kålflua som legger egg helt nede på stammen, som får grådige larver som spiser røttene på kålplanten din. Derfor kan hvitløk og løk kan plantes ved alle kåltyper. Lukten av løk skal holde de fleste insekter unna. Men dessverre blir også løkene litt mindre i størrelse da de ikke får utviklet seg skikkelig på grunn av mangel på sollys under de store kål-bladene. Men har du godt mellomrom mellom kålplantene og løkene så går det bra.

• Hvitløk setter jeg overalt i hele hagen, i staudebed, pallekarmer, ved bærbusker og mellom alt av grønnsaker (ikke mellom jordskokk og potet). De lager en slags lukt som holder ganske mye skadedyr borte. Jeg har flere flokker og familier på rådyr rett utfor tomta mi. To år på rad har de ikke gjort skade på grønnsakene mine, og jeg regner med det er hvitløken som skal ha æren for dette.