Nå er det endelig blitt sommer! Det er travelt i kjøkkenhagen akkurat nå. Fordi så mye godt skal plantes ut, flyttes i større potter, gjødsles, vannes, beskyttes mot skadedyr – og høstes. For noen uker siden var det kaldt og kjølig her i Stavanger, men nå er det opptil 20
varmegrader.
En travel tid i kjøkkenhagen
Denne tiden er veldig fin for oss hobbydyrkere. I juni måned skal vi plante ut grønnsakene som er sådd innendørs. Her i min hage skal brokkoli, blomkål, savoy, tomater, rødbeter, løk, bønner, erter, salat, solsikker, gresskar, squash og mye mer ut av huset på denne tiden! Det er nok varme i jorda og det gir gode forutsetninger for at plantene vil trives, vokse og gro.
Av og til skulle jeg hatt behov for mer enn 24 timer i døgnet på denne tiden. Jeg dyrker, sår, planter ut, steller, klipper, høster og nyter på likt. Det å dyrke egen mat er travelt, men utrolig givende. Det er faktisk ingenting annet i verden som er bedre enn å høste inn egen mat fra hagen!
«Ved utplanting er det viktig å umiddelbart gi plantene vann»
Når du skal plante ut grønnsaker kan det være lurt å ha en liten plan i bakhodet. Hva med å utnytte plassen effektivt? Det er jo ikke alle som har ubegrenset med areal. Derfor kan det være smart å plante litt forskjellige planter i lag slik at de drar nytte av hverandre og samtidig gir deg et godt utbytte. Eksempler på fordeler med dette kan være å holde skadedyr borte, fremme vekst og beskytte hverandre mot eventuelle sykdommer.
Prøv deg på dette:
▪ Rasktvoksende grønnsaker kan du sette i lag med de som er trege. Fordi det gjør det enklere for de trege å få mer plass så snart du har høstet de andre rasktvoksende grønnsakene.
▪ Sett gjerne høytvoksende planter i lag med de lave. Her mener jeg ikke store kålhoder i lag med «lavtvoksende» brokkoli. Fordi høydeforskjellen altfor liten. Et godt eksempel er solsikker i lag med poteter. Her får du en god høydeforskjell uten at det tar sollys og skygger for potetåkeren. God utnyttelse av plass!
▪ Sett grønnsaker som vokser over jordoverflaten, sammen med rotgrønnsaker.
▪ Alle urter kan stå i sammen.
Tyvstart på sesongen
Her i Stavanger hvor jeg holder til har det vært ganske mildt siden april. Derfor har jeg allerede satt ut poteter siden det var slutt på frosten da. Mandel, Asterix og Hassel er sortene jeg dyrker i år. Tenk deg egendyrka poteter på grillen! Jeg våget i tillegg å plante ut en del brokkoli, pak choy og andre typer kål. Så lenge det ikke er fare for nattefrost er det egentlig bare å plante ut alle typer kål!
De litt mer varmekjære plantene bør du kunne plante ut når temperaturene ligger stabilt over 8-10 grader – dette er typisk i juni måned. Dette er typiske planter som mais, tomat, agurk, paprika, chili, gresskar, squash og solsikker. Om sommeren er været litt mer stabilt med tanke på vindkast og temperaturer. Men har du et drivhus kan du jo også tyvstarte med utplantingen inni der?
Juni måned
I juni kan du plante ut det meste i hagen din. Da er temperaturene varme nok både i lufta og i jorda. Mange som forkultivere planter innendørs blir virkelig lettet når de endelig får stua tilbake igjen etter mange måneder med noen små grønne husokkupanter. Det er vel ikke et ukjent fenomen at stuegulv, vinduskarmer og benker er fulle av små planter på våren.
Forkultivere betyr: At du sår frø innendørs for senere å plante dem ut i hagen. Å forkultivere gjør at plantene får en litentyvstart på sesongen.
Så er det et begrep som heter å direkteså. Det betyr at du tar frem frøposen med din
favorittgrønnsak og sår frøene direkte på voksestedet. Dette kan være en potte, krukke, pallekarm eller et bed. Typiske grønnsaker man enkelt kan direkteså utendørs er reddik, rødbet, gulrot, sukkererter, urter og alle typer salat. Sistnevnte kan bli høsteklar på bare 3-4 uker under gode vekstforhold. En god tid å direkteså grønnsaker på er nettopp akkurat nå i juni.
Med varmen kommer skadedyr og ugress
Når kulden trekker seg tilbake og sola gir deilig varme er jo alt fryd i hagen. Plantene vokser fort, noe blir raskt høsteklart og i drivhuset blir det fort opptil 40 grader. Det er bare å nyte tiden på solstolen…. Eller? Plutselig en dag oppdager du et ugress i dyrkekassen din, og dagen etterpå kommer det en annen uvedkommende snegle krypende oppover urtekrukken din. Mange ser på dette med skrekk i øynene. Jeg har ett tips: Ta det med ro!
I min hage nyter jeg synet av friske grønnsaker hele sesongen. Til tross for at jeg bor på det regnfulle Vestlandet. Her kryper det mange brunsnegler. Mange lurer på hvordan jeg klarer å holde grønnsakene mine så frodige og friske tross skadedyr. Det er faktisk så enkelt! Når man går rundt i kjøkkenhagen og ser på grønnsakene sine kan det være lurt å snu litt om på bladene for å titte etter larver eller egg. Disse fjerner jeg manuelt med fingertuppene. Det er bare å kaste dem i en bøtte eller gi dem til hønene.
Til brunsneglene bruker jeg heller ingen feller, gift eller kjerringråd på. Min aller beste og rimeligste løsning er en saks. På dager det regner eller på kveldene vil sneglene krype frem fra sine skjulesteder. Da er det bare å klippe dem i to. Rask og human avlivning. Litt motivasjon: En snegle klippet = forhindret mange hundre nye egg.
«Hvor lang tid bruker jeg på en såkalt sneglejakt eller larvesjekk? Maks
30 minutter i uka!»
Ugresset er enda enklere å bekjempe. Dekk jorda i dyrkekassene med gressklipp fra hagen. Et tynt lag på 5-10 cm holder ugresset nede, samtidig som det gjødsler grønnsakene og holder på fuktigheten – så slipper du vanne så ofte. Dette er jo bare win, win og win!
Dyrkeglede og mestringsfølelse
Alle som dyrker mat i hagen, på balkongen eller i kjøkkenvindu gjør verden en tjeneste. Du bidrar til å redusere klimautslippene med kortreiste ferskvarer. I tillegg gir det jo en enorm glede å kunne spise noe som du selv har sådd fra et bittelite frø. Det å kunne ha den luksus muligheten til å kunne dyrke egen mat er noe jeg virkelig unner alle mennesker!
Bli med over 26 000 andre og følg meg på instagram.com/spiselighage for mer kunnskap, informasjon og inspirasjon om dyrking av spiselige vekster.
Interessant å lese bloggen din. Før i tiden kunne vi kjøpe feminine slangeagurkfrø, men det kan jeg ikke finne noe sted, vet du noe om det? Skulle gjerne gå ut om kvelden for å lete etter snegler, men jeg er 91 år og går med stokk.