Dyrke gresskar – steg for steg

Gresskar er skikkelig dyrkeglede: Først kommer noen store blader, og plutselig har planten sendt ranker langt utover bedet. Med en lun plass, god jord og nok tid kan du høste gresskar til både middag og høstpynt. Her får du en praktisk guide fra frø til lagring, med råd om sortvalg, plass, bestøving og høsting i norsk klima.

Velg gresskar etter hva du vil bruke det til

Det finnes store forskjeller mellom gresskarsorter. Noen er dyrket fram til utskjæring og dekorasjon, andre har fruktkjøtt som passer særlig godt i mat. Små, tidlige matgresskar er ofte et bedre førstevalg i en kort sommer enn sorter som trenger lang tid på å lage enorme frukter.

Se også på plantens vekstform. En kompakt sort og en langranket sort trenger helt forskjellig plass. Det som ser ut som en uskyldig småplante i mai, kan dekke flere kvadratmeter senere. I utvalget av squash og gresskar kan du sammenligne sortenes størrelse, bruk og utviklingstid.

Velg sorter som er beregnet på mat dersom du skal spise avlingen. Ikke bruk ukjente pyntegresskar i kjøkkenet. Frukt som smaker tydelig bittert, skal ikke spises. Bitterhet er ikke noe som blir trygt bare ved å koke eller steke frukten.

Når skal du så?

Gresskar vokser fort og trenger vanligvis ikke mange måneder med forkultivering. Så gjerne inne tre–fire uker før planlagt utplanting. Mai passer i mange norske hager, men juster etter hvor du bor og når bedet pleier å bli varmt. Ikke la en dato på kalenderen sende plantene ut i kald jord.

Direktesåing kan fungere i de varmeste områdene når jorden er varm og frostfaren er over. I en kortere sesong gir forkultivering bedre kontroll. Samtidig er en liten, frisk plante ofte lettere å lykkes med enn en stor plante som har stått rotbundet lenge.

Så gresskar i egne potter

1. Bruk én liten potte per plante, med dreneringshull i bunnen.
2. Fyll med såjord, fukt den og så frøet omtrent 2–3 cm dypt, eller etter frøposens anvisning.
3. Sett varmt fram til spiring, rundt vanlig varm romtemperatur eller litt over.
4. Hold jorden fuktig uten å gjøre den gjennomvåt. Fjern eventuelt lokk når spirene viser seg.
5. Gi småplantene godt lys og plass til bladene. Pott om ved behov hvis været utsetter utplantingen.

Unngå å rote for mye med røttene. Når planten skal flyttes, løfter du den med en samlet rotklump. Hvis to frø har spirt i samme potte, kan du klippe bort den svakeste i stedet for å trekke den opp og forstyrre naboen.

Finn en solrik plass med rom til rankene

Gresskar trenger et solrikt, lunt voksested og jord med god tilgang på næring og vann. Bland inn moden kompost før planting. Jorden skal holde på fuktigheten, men ikke bli en dam etter regn. En kompostrik planteplass er fint, men røttene skal ikke stå i ferskt materiale som varmer kraftig eller brytes ned ujevnt.

Planteavstanden må følge sorten. Mange rankende gresskar trenger omtrent 1–2 meter mellom plantene, i tillegg til areal der rankene kan bre seg. Store sorter kan trenge enda mer. En generell avstand på 50 cm blir for tett for mange vanlige gresskar. Kompakte sorter kan stå nærmere etter anvisningen på posen.

Led rankene forsiktig i ønsket retning mens de er unge og bøyelige. Ikke dra i en plante som allerede har festet seg eller bærer tunge frukter. Tenk også på at gresskaret ikke skal vokse over og skygge ut mindre naboplanter.

Herd plantene før utplanting

Tilvenn småplantene utelivet gradvis gjennom en uke eller to. Start i le og forsiktig sol. Øk tiden etter hvert, og ta dem inn ved kalde netter. Gresskar tåler ikke frost. Vent også på varm jord, gjerne minst omkring 15 grader, så planten kan fortsette å vokse etter flyttingen.

Plant omtrent like dypt som før, vann godt og beskytt den lille planten mot kald vind. Fiberduk kan hjelpe i starten, men må håndteres slik at planten ikke overopphetes. Når blomstringen begynner, må pollinerende insekter komme til.

Vanning, næring og jorddekke

Et stort bladverk og voksende frukter bruker mye vann. Kjenn i jorden og vann grundig ved behov. Jorden kan fortsatt være fuktig under overflaten selv om de øverste centimeterne ser tørre ut. Vann ved røttene, helst slik at planten ikke går inn i natten med et gjennomvått bladverk.

Et lag jorddekke kan holde på fuktigheten og redusere ugress når jorden først er blitt varm. Legg det ikke tett inntil rothalsen. Tilfør gjødsel etter jordens behov og doseringen på produktet. Ikke prøv å få større frukter ved å gi stadig sterkere blandinger. Jevn vekst er et bedre mål enn mest mulig gjødsel.

Hannblomster, hunnblomster og små gresskar

Gresskar har hann- og hunnblomster på samme plante. Hunnblomsten har en liten fruktknute bak blomsten, mens hannblomsten sitter på en tynnere stilk uten denne. Tidlig i sesongen kan det komme mange hannblomster før hunnblomstene dukker opp. Det betyr ikke at planten er feil.

Bier og andre insekter flytter normalt pollen. I kaldt og vått vær kan bestøvingen bli dårlig. Da kan du bruke en fersk hannblomst eller en myk pensel til å føre pollen over på arret i en åpen hunnblomst. Gjør det forsiktig når blomstene er åpne, gjerne om morgenen.

En liten fruktknute som gulner og skrumper, kan skyldes manglende bestøving. Ikke løs dette automatisk med mer gjødsel. Vil du dyrke ett spesielt stort konkurransegresskar, krever det et eget opplegg. Til vanlig matdyrking er det ikke nødvendig å fjerne alle frukter bortsett fra én.

Meldugg og andre utfordringer

Hvitt, melaktig belegg på bladene kan være meldugg. Noen sorter har også naturlige lyse tegninger, så se etter endring og spredning før du konkluderer. God plass og jevn vanntilgang hjelper planten å holde seg i vekst. Fjern sterkt skadde blader ved behov, men behold nok friskt bladverk til modningen.

Småplanter kan bli hardt rammet av snegler. Se til dem ofte etter utplanting. Unngå hjemmelagde sprøyteblandinger som standardkur mot bladproblemer. Finn heller årsaken først. Mot slutten av sommeren er det normalt at enkelte gamle blader blir slitne.

Høsting og lagring

Gresskar til lagring skal bli ordentlig modne. Se etter sortens karakteristiske farge, hardt skall og en stilk som begynner å bli korkaktig. Høst før frost skader fruktene. Klipp med en god stilkbit, og bær gresskaret under selve frukten, aldri etter stilken.

La fruktene ettermodne og tørke i et varmt, luftig, frostfritt miljø dersom sorten egner seg for dette. Lagre deretter tørt og luftig, ikke i en kald, fuktig kjeller. Holdbarheten varierer mye mellom sorter. Sjekk jevnlig og bruk frukter med skader først. Et gresskar med råte skal ikke legges sammen med resten av vinterlageret.

Artikkelen inneholder lenker til egen nettbutikk.