Hvordan dyrker man poteter? – steg for steg

Å grave fram egne poteter er litt som å lete etter en spiselig skatt. Du vet at de ligger der, men ikke hvor mange eller hvor store de har blitt. Med friske settepoteter, en solrik plass og nok jord rundt knollene kan du dyrke poteter i bed, pallekarm eller en romslig beholder.

Det viktigste er å velge en sort som rekker å bli ferdig hos deg, holde knollene skjermet mot lys og følge med på tørråte. Du trenger ikke fylle hele hagen. Noen få planter gir en fin mulighet til å lære og smake forskjellen på helt nyhøstede poteter.

Begynn med norske, sertifiserte settepoteter

Kjøp sertifiserte settepoteter fra en pålitelig forhandler. De er produsert og kontrollert med tanke på blant annet sortsekthet og plantehelse. Dette reduserer risikoen for å innføre alvorlige skadegjørere i hagen og nærområdet. Sertifisering betyr ikke at planten aldri kan bli syk senere i sesongen.

Ikke bruk en tilfeldig matpotet med groer som standardløsning. Mattilsynet fraråder dette på grunn av risikoen for å spre planteskadegjørere. Det er særlig viktig å unngå ukjent opphav og å ikke ta med settepoteter fra utlandet. Har du egne poteter fra tidligere avling, kan sykdommer følge med og oppformeres fra år til år.

Se aktuelle spiselige vekster og settevarer i nettbutikken. Utvalget følger sesongen. Velg sort før du planlegger settingen, så du vet om målet er tidlige nypoteter eller en senere avling til lagring.

Tidlige og sene sorter

En tidlig sort er ofte praktisk i en kort norsk sommer, og kan gi avling før et eventuelt sent tørråteangrep blir omfattende. Sene sorter trenger lengre veksttid og passer ikke like godt overalt. Se også etter opplysninger om motstandskraft mot sykdommer og hvordan potetene skal brukes på kjøkkenet.

Fastkokende og melne poteter oppfører seg forskjellig ved tilberedning. Velg det du liker å spise, men ikke la kjøkkenegenskapene være eneste kriterium. En favorittsort som ikke rekker å utvikle seg i hagen din gir liten glede. En oppgitt høstetid er veiledende, ikke et fast antall dager som gjelder hele Norge.

Lysgroing før setting

Lysgroing kan gi tidligere vekst, særlig for tidlige sorter. Legg settepotetene i ett lag på et lyst, kjølig og frostfritt sted noen uker før setting, gjerne omtrent 10–15 °C. Målet er korte, faste groer, ikke lange, bleke skudd fra et mørkt kjøkkenskap.

Håndter groene forsiktig når du flytter potetene. Du trenger ikke dusje friske settepoteter etter en fast plan; vedvarende fuktighet kan fremme råte. Fjern knoller som er bløte, råtne eller tydelig syke. Hele, passe store settepoteter er en enkel løsning for hobbydyrkeren og unngår ferske kuttsår.

Når kan du sette poteter?

Vent til jorden er laglig, ikke vannmettet, og har begynt å bli varm. Omtrent 7–8 °C i jorden er et nyttig utgangspunkt, men lokale forhold og værmelding må vurderes. April eller mai passer i mange milde områder; kjølige strøk kan måtte vente til slutten av mai eller juni.

Poteten kan ligge beskyttet i jorden før all frostfare er over, men de grønne skuddene over bakken er frostfølsomme. Ved tidlig setting må du være forberedt på å beskytte skuddene med jord eller duk ved varslet frost. En universell dato som «før sankthans» sier lite om hva en sen sort rekker langt mot nord.

Jord, gjødsel og planteavstand

Velg en solrik plass med løs, veldrenert jord. Poteter liker ikke langvarig vannmetning. Moden kompost kan forbedre strukturen, og gjødsel bør fordeles jevnt i jorden før setting. Unngå konsentrerte gjødselklumper rett mot knollene og ikke kalk potetbedet automatisk.

Poteter trenger næring, men for mye nitrogen kan gi mye ris og dårligere modning og kvalitet. Bruk en egnet gjødsel etter jordens behov og produktets dosering. Bytt voksested mellom årene og fjern gamle poteter som spirer i bed der du nå dyrker noe annet.

Sett gjerne med omtrent 25–35 cm mellom knollene og 70–80 cm mellom radene, justert etter sort og ønsket størrelse. Legg knollene med groene opp og dekk med jord, vanligvis omtrent 7–10 cm over knollen til å begynne med. La det være jord mellom radene som du senere kan trekke opp rundt plantene.

Poteter i pallekarm og krukke

Du kan dyrke i en pallekarm med god jorddybde og drenering. Antall settepoteter avhenger av karmens mål, sorten og rotplassen under, så én regel om antall per karm passer ikke alle. Ikke plant tettest mulig; hver plante trenger plass til røtter, bladverk og nye knoller.

I en beholder er omtrent 20–30 liter jord til én settepotet et praktisk utgangspunkt. Større jordvolum gir jevnere fuktighet. Bruk hull i bunnen og en stabil beholder. En potetpotte kan være praktisk, men la ikke fatet bli stående fullt av vann.

Hypping: hold knollene mørke

Når riset har vokst til, trekker du mer jord opp rundt basis av plantene. Dette kalles hypping. Gjenta ved behov dersom regn, vekst eller setninger i jorden gjør at nye knoller kommer nær overflaten. Unngå å skade røtter og stengler under arbeidet.

Hyppingens viktigste oppgave er å dekke knollene og skjerme dem mot lys. Den gir også et bedre jordvolum rundt planten, men stadig høyere jordlag er ingen garanti for ubegrenset flere poteter. Ikke begrav hele bladverket gjentatte ganger. I en potte fyller du opp gradvis til et planlagt nivå og lar planten beholde blader til videre vekst.

Vann jevnt og følg med på tørråte

Vann grundig ved behov, særlig når nye knoller dannes og vokser. Krukker tørker raskere enn bed. Hold jorden jevnt fuktig uten å gjøre den søkkvåt. Vann helst ved jorden fremfor å holde bladverket vått lenge.

Tørråte kan gi brune flekker på blader og stengler og rask nedvisning, særlig i fuktig vær. Det er ikke det samme som normal gulning ved modning. Undersøk mistenkelige planter tidlig. Ved tydelig tørråte må angrepet ris fjernes raskt for å begrense smitte til knollene; ikke la det ligge inntil avlingen eller legg det i en vanlig kald kompost.

Velg friske settepoteter, god avstand og egnede sorter, og følg lokale råd ved sykdom. Motstandsdyktig betyr ikke immun. Tørråte kan også ramme tomater. Ikke lagre knoller med råte eller bruk dem som settepoteter neste år.

Når er potetene klare?

Blomstring er ikke en sikker høstekalender, og noen sorter blomstrer lite. Til nypoteter kan du forsiktig undersøke én plante når den har vokst lenge nok etter sortens anbefaling. Er knollene for små, lar du resten fortsette. Tidlig høsting gir mørt skall, men vanligvis mindre avling.

Til lagring lar du normalt riset modne og visne, og gir skallet tid til å bli fast før opptak. Vær, sykdom og frostfare kan gjøre tidligere høsting nødvendig. Løft forsiktig med greip på en dag med gode tørkeforhold. Unngå støt, spadekutt og langvarig sollys på de nyhøstede knollene.

Trygg bruk og lagring

Potetplanten kan få grønne bær over bakken. De skal ikke spises. Det samme gjelder ris og groer. Knoller som utsettes for lys kan bli grønne og få forhøyet innhold av giftige glykoalkaloider. Ikke bruk tydelig grønne eller bitre poteter som mat, og ikke smak på en mistenkelig potet for å teste den.

Lagre friske poteter mørkt, kjølig og frostfritt, gjerne omkring 5–6 °C. La overflaten tørke før lagring, men ikke legg avlingen i solen. Sorter ut skadde knoller til tidlig bruk hvis de ellers er friske, og kontroller lageret for råte. Du finner mer om dette i Mattilsynets råd om potetlagring. Lykke til med potethøsten!

Artikkelen inneholder lenker til produkter i vår nettbutikk.