Likevel går norsk matproduksjonen ned.
Vi lever i en tid hvor vi alle blir oppmerksom på ting man før ikke tenkte særlig over. Den pågående pandemi er verre enn verden noen gang har opplevd i moderne tid. Verden vi lever i er idag så knyttet sammen gjennom globalisering, store handelsavtaler, samarbeid og felleskap mellom land.
Flere får samtidig opp øynene på hvor viktig det er å flytte produksjon av alt mulig ut av Kina og hjemover igjen. Kina er et kommunistisk diktatur som den frie verden nå forsøker å bli mindre avhengig av. Vi kan ikke stole på dem når de faktisk talt truer land med å kutte leveranser av livsviktige medisiner midt under en pandemi, det er politisk er utpressing vi ikke har sett makan til på i moderne tid. Verden er med andre ord mer ustabil enn på veldig lenge.
I Norge produserer vi under halvparten av maten vi spiser. Der det spesielt viktig å få matproduksjonen hjem igjen.
Visste du dette?
Mat er et basisbehov, og retten til mat er en menneskerettighet. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere.
Kan vi virkelig stole på importerte matvarer? Hva med matsikkerheten?
Dette spørsmålet er det mange som har stilt seg i det siste. Maten vi får kjøpt i butikken er stort sett produsert Europa. Men noe kommer også langveis fra Kina eller Amerika. Hva skjer dersom disse landene plutselig stanser eller ikke kan eksportere mat lenger?
Gå til kjøkkenet å finn frem pakken med pasta og se hvor den er produsert. Mestsannsynlig i Italia. Hva med toalettpapiret? Finland. Hva med 6-pakningen med baguetter? Frankrike. Knekkebrød? Finland. Tacolefsa? produsert i Belgia. Ingredienser til medisiner? Kina.……. ris?!? Fra Asia.
Ifølge FN vil verden trenge 60 prosent mer mat i 2050 og påpeker at alle land i verden må bidra med å produsere mat.
Mat er det viktigste av alt
Der ser du. Det er alt for mye som lages i utlandet og det er nå vi alle burde innse hvor viktig det er med selvforsynt mat, med bonden og gartneren. Ikke minst hobbygartneren – deg.
Tenk at det faktisk er 1000 millioner mennesker i verden som sulter. Derfor har
også Norge et moralsk ansvar å brødfø egen befolkning istedenfor å importere i så store mengder fra fattigere land.
Skulle det plutselig kuttes i for eksempel tekstil leveranser fra Asia eller at vi ikke får importert andre ting, så er dette overkommelig over tid. Men får vi ikke importert mat, da sliter vi virkelig. Uansett dommedagsprofetier om pandemi, krig, eller ikke….. Selvforsyning av mat er det absolutt viktigste i ethvert samfunn.
Dessverre i over alt for lang tid har den norske stat lagt opp sin landbrukspolitikk med intensjon om økt sentralisering, nedlegging av småbruk og mer fokus på profitt for de store aktørene i landbruket. Det er i tillegg politisk lagt opp, gjennom handelsavtaler, til at Norge bevisst skal importere poteter, frukt, salater, brokkoli, agurker, tomater, bær, mais, paprika, chili, kålvekster og gulrøtter fra utlandet. Dette er alle eksempler på ting vi faktisk kan dyrke her hjemme til lands.
Hvorfor skal vi importere fra andre siden av planeten når vi har så mye god matjord?
Jeg mener at vi ikke bør stole på evige leveranser fra utlandet og at vi nå må starte prosessen med å legge om landbrukspolitikken for å fremme norskprodusert mat. Det er en lang liste fordeler:
1.Norske bønder produserer mat med dyrehelse og plantehelse i verdensklasse.
2.Vi bruker minst antibiotika i matproduksjon i hele Europa og er svært restriktive i bruken av sprøytemidler.
3.Over hele landet er landbruket en viktig bidragsyter til sysselsetting, bosetting og verdiskaping.
4.Landbruket bidrar til framtidig velferd i Norge.
5.Kortreist mat er mye mer klimavennlig.
Hobbygartner – selvforsynt med hjemmedyrket mat
Heldigvis er det en svært positiv trend som blåser over det Europeiske kontinentet. Flere mennesker får sansen og interesse av å skape egenprodusert mat. Alt fra grønnsaker, krydder, urter, frukt, bær og ferske egg fra hobbyhøns – og er det vanskelig? Nei!
Som en amatørdyrker jeg selv var for noen år siden har jeg lært enormt mye og er nå svært opptatt av egenprodusert mat. Ikke bare på grunn av verdenssituasjonen, men generelt fordi det er både gøy og til nytte.
Dyrker man i tillegg økologisk i egen hage er det ikke mye klimagasser man slipper ut. Her i kjøkkenhagen brukes det kompostjord, løv, hønsegjødsel til dyrking og matavfall til hønene. I retur får jeg ferke egg og grønnsaker. Bær og frukttrærne klarer seg som regel selv.
Jeg ser en økende trend på sosiale medier hvor folk lager seg en kjøkkenhage med pallekarmer i hagen, noen anskaffer seg lykkelige høns og andre går enda lenger å får seg gris/sauer.
Mitt råd til alle der ute: Sett i gang og dyrke i småskala, gjerne kun en potte kjøkkenvindu eller en pallekarm. Du blir helt garantert hekta og «bitt av basillen» når du nyter egen mat. Helt selvdyrket! I tillegg lever du også godt på at det er økologisk og miljøvennlig. Vinn vinn situasjon. Året etterpå utvider du helt garantert med enda en potte og enda en pallekarm. Plutselig en dag står du der som meg med en stor kjøkkenhage!
Og til du som allerede har en kjøkkenhage, så anbefaler jeg deg å utvide med en potte eller pallekarm hvert år. Da er du med på den store dugnaden: Dyrke egen og lokal mat!
Tips: Kjøkkenhage for nybegynneren: LES HER
Alt jeg sier og skriver i innlegget mener jeg virkelig, matproduksjon er det aller viktigste i verden. Jeg håper du blir inspirert til å delta du også. Det blir garantert en hobby du kommer til å nyte godt av i fremtiden.
Lykke til med dyrkingen!
